After doing geocaching for a little over a year, I still love it. But geocaching has some features that makes the activity pattern change a bit over time. In the beginning there’s a lot of caches not very far away, and you can go grab caches in between other things that you need to do, like shopping and dropping the kid off in kindergarten. However, after some time you need to drive for quite some time or do time consuming walks in the woods just to get to the cache site – as there is a proximity limit of 161 metres between caches and the bureaucracy of placing geocaches is quite overwhelming for the less eager among cachers . This makes having time for geocaching more difficult since you have to dedicate whole days to geocaching since the distance to the nearest cache is steadily growing – and not everyone has full days to spend on something that does not help in building the house or fixing the garden… Of course, those rare business trips to other cities are treasured as that often gives one the possibility of finding a cache or two.
Enter: Gowalla. This is more of a social networking thing compared to geocaching, it helps you see where your friends are, and their status updates. Gowalla is actually quite similar to geocaching, in that it has geographical spots that you can find, and you can log that you have found them on the system’s website or on a mobile client. However, there’s a lot of small differences. While Geocaching uses various physcal containers that you actually have to get a hold of in order to write something in the enclosed log book, Gowalla only reqires you to be in the proximity of a spot in order to log – or Check In to – the spot. This means you can find and log the spots without even getting out of your car, and you don’t need to worry about getting a cache muggled which may result in unwanted attention from law enforcement and so on – a great advantage in urban areas. Also placing spots is a lot less hazzle with Gowalla – there’s no formal requirements for placing a spot and no approval process. So anyone can play Gowalla very easily. Geocaching also has this more or less unwritten rule that one should only find a cache once, while Gowalla encourage you to find the same spot multiple times by introducing a leaderboard for each spot. Gowalla even has virtual “cache content” (swag) that’s trackable like Geocaching’s travel bugs. But I can’t say I’m really into that part of Gowalla -yet.
Of course, Gowalla is a more virtual game, and is as such not really much suited for the family sunday trip with kids – the instant reward of having your toddler/child finding tupperware treasure chests in the woods is something Gowalla just can’t provide 
For the Norwegian readers out there this piece on NRKBeta has more about Gowalla. Translated version here.
Endeleg er domene-piraten Karl-Oskar Fosshaug ute av business. Norid har sperra domena hans og kasta han ut som registrar. Ein siger for alle oss som har prøvd å registrere eit domenenamn berre for å oppdage at Central Equities allereie har snike seg til det heilt urettmessig.
Fosshaug burde blitt bura inne i tillegg, men ein kan ikkje få alt ein ønsker seg her i verda.
Aftenposten ITPro Domenebloggen Dagens IT
Eniro, selskapet bak telefonkatalogen.no/gulesider.no har nettopp vore så greie å berre publisere fødselsdatoen min på nett utan mitt samtykke. Så dersom du har lyst til å stjele identiteten min er dette no så lett som å gå til telefonkatalogen.no og finne adresse og fødselsdato, og så finner ein årstalet i skattelistene. Deretter kan ein bruke ein personnummer-generator for å finne det faktiske personnummeret. Eller sjekke mot websider som validerer identiteten din basert på personnummer.
Tidlegare har eg i alle fall prøvd å vere påpasseleg med å ikkje legge ut fødselsdatoen min på heimesida mi, Facebook, MSN og liknande. Då eg no vurderte å registrere meg som brukar hjå Eniro for å få skrudd av fødselsdatoen min blir eg møtt med dette bruksvilkåret:
Ja, jeg samtykker til at de personopplysninger jeg har lagt inn kan gjøres tilgjengelige i denne og andre søketjenester fra Eniro Norge AS.
Trur ikkje det, nei.
Denne saka har fått stor merksemd på Twitter under taggana #eniro og #enirofail, i tillegg til at nettavisene no ser ut til å hive seg på.
digi.no digi.no VG Dagbladet
Eit medlem av det svenske Piratpartiet, Jonas Bergling, fekk sparken for å offentleg ytre seg om politikken til partiet han er medlem av. Dette er noget spesielt i alle fall her til lands. Bergling er i kontakt med advokat for å finne ut om han fekk fyken på lovlig vis.
Den orginale saka finn ein på NA.se.
Digi.no og ITavisen.no har også plukka opp saka – legg merke til korleis artikkelen på ITavisen berre er eit popularisert samandrag av den meir utfyllande artikkelen til Digi
Den omtalte chaten gløymde dei begge å linke til, den finner du også hos NA.se, med eit kort utdrag i tillegg.
Sidan eg er i språknazi-modus i kveld sendte eg dette til NORID.
Hei.
Vi satt og snakka litt på IRC her i kveld, og ein kar lurte på kva i all verden ein "AAAA limpost" var. Eit kjapt google-søk avslører at den einaste plassen dette ordet er brukt er på http://www.norid.no/registrar/sos.html . Heller ikkje der var det forklart kva ein limpost er.
Etter litt kreativ gjetting trur vi at det er snakk om ein glue record. Stemmer dette?
De snakkar og om "SOA-post", "NS-poster" og "A-poster". Etter å ha googla litt (igjen) ser det ut for at det er berre de og Google si norske brukarrettleiing som kallar det noko anna enn SOA-record, NS-records og A-records.
Eg skulle ønske de kunne bidra til litt mindre forvirring ved å bruke etablert teknisk terminologi på nettsidene dykkar. Dersom de meiner at de bidreg til å gjere det enklare for meinigmann å lese dette ved å finne opp ny terminologi er det mi meining at de bommer på skiva sidan folk som ikkje veit kva ein "glue record" er heller ikkje vil klare å finne ut kva ein "limpost" er sidan det berre er de som brukar det - i tillegg uten å forklare kva det er. Hadde de brukt "glue record" ville folk kunne finne hundrevis eller tusenvis av nettsider som kunne forklart dei kva det var. "Limpost" er det umogleg å finne ut av kva er.
Forøvrig er ikkje meinigmann publikummet dykkar heller, så å begynne å finne opp pussige norske uttrykk på denne måten har vel ikkje noko for seg i det heile teke.
Dette er eit ope brev, som også ligg ute på http://ormset.no/wordpress/2009/03/06/kva-i-all-verda-er-ein-limpost/ . Eventuelle svar vert også publisert her.
Ha ein god ... måndag, antar eg.
Med beste helsing, Ola.
