A long long way from home

Eg har nettopp landa ein ny jobb, og Fruen og meg ville gjerne feire dette med ein betre middag. Vanlegvis lyt ein dra utabygdes for dette her i Halden, men tilfeldigvis sjekka vi hannestadgaarden.no før vi bestemte oss for tid og stad. Restauranten på Hannestadgården har forsåvidt hatt eit godt rykte, men den har eksistert som bestillingsrestaurant slik at det ikkje berre hadde vore å droppe innom. Men frå og med 2. mars kjem dei til å ha ope kvar fredag og laurdag for kvensomhelst. Og sidan eg er ein slik ein passa det godt å gå dit.

Etter å ha sjekka menyen, som diverre var i word-format, på nettet bestemte vi oss for å gå for ein tre-retters. Prisane pr. rett var nemleg slett ikkje fryktelige. Middagen for begge kom på 852,- inkludert tre retter, øl, vin, brus og kaffe. Slett ikkje dårleg, når ein tek med i berekninga at dei ikkje dreit seg ut med servicen på eitt einaste punkt. Alt var nøyaktig slik vi bad om, til og med kjøttet til Fruen var passe kremert. Kelneren var høflig, venleg og med korrekt timing av rettane. Vi gav 11.5% tips, for det var det verdt.

Forretten var for Fruens del ein Chili- og kvitlauksmarinert scampi med soya- og ingefærsaus. Sjølv gjekk eg for parmaskinke med artisjokkhjarte og salat vinagrette med parmesanost til. Vi anbefaler vel begge at ein går for scampien dersom ein har valet, den var verkeleg veldig god. Min forrett var ok, men litt blass.

Hovudtyngda i måltidet låg i grilla oksefilet med raudvinssaus med sauterte grønsaker og gratinerte poteter. Sausen var veldig tung og fin. Kjøttet falleferdig mørt, og grønsakene hadde smak. Potetene var litt tørre, men godkjente. Til maten valde vi ein liten karaffel husets raude, som var ei heilt grei pappvin eller liknande – det var det einaste dei hadde i lite volum, eg orka ikkje meir fyll etter akevittaften i Oslo kvelden før.

Desserten deira hadde allerie fått skryt frå folk som hadde vore der før, så eg gjekk for favorittdesserten min, Créme Brulée – noko eg slett ikkje angrar på. Kona valde ein komposisjon av bringebær og vaniljeis og var minst like godt nøgd med denne som det eg var med min. Særs godt!

Alt i alt ein vellukka kveld, og vi kjem garantert til å dra ned dit ved eit seinare høve og!

Last night 5 of our friends + 1 kid came by for a barbecue in the warm but windy weather. We actually had problems getting the charcoal grills burn properly

Finally we made it work after sacrificing a lot of ignition fluids and hand-growing hairs… Since we live very close to Sweden where the meat is cheap and the beer is water we had a lot of various meats on the grills, things like pork chops, grill ribs and spicy sausages was on the menu. Most of the goodies where sent along down to the food processing organ with a solid dose of red wine and beer ;P

Actually that wine and beer has to take responsibility for my slugginess and reluctancy do other things than surfing the web today… gah.

Last year in Frankfurt my colleagues and myself visited a very nice little Italian family restaurant in a small “dorf” (village) just outside of the main city. This restaurant turned out to be a family-run gourmet restaurant where mother and children served food, and daddy ruled the citchen, when he was not competing on the German national cooking team… So you might say we got our money’s worth.

However, they served a very nice Crème Brulée at this restaurant, with a special spanish dessert wine to accompany it. We all got very excited, and the next day we ran down to this wine specialist in Frankfurt and got a few bottles each. I haven’t got the nerve to make Crème Brulée and serve it with this wine since then, but yesterday we had a visit from my best friend Martin and his lovely girlfriend Torill, so I just had to try doing something special. So, I used this recipy from Apéritif.no and made quite a decent dessert, served with a taste of Capcanes Pansal del Calàs 1999. It was brilliant – however not as brilliant as at that restaurant! The wine may be bought in Norway at vinmonopolet, just take a look. However the 1999 vintage is supposedly better than the 2000.

Making the Brulées wasn’t really difficult at all. And even though I forgot to whip up the egg yolks with the sugar before I poured the vanilla and cream mix into it it turned out quite allright. The dishes I had it in were quite large, so I also had to make the whole thing stand in the oven for 15 minutes more than the recipy said in the first place, so that everything got properly coagulated. Next time I will try to make a more creamy version.