A long long way from home

After some deliberation I have finally decided to make all my caches of size “small” and larger Premium Only, or only accessible to paid memberships on geocaching.com.

Why?

Groundspeak have geocaching apps for iPhone and Android that doesn’t require the cacher to have a login name at geocaching.com. Anyone that can install the “Geocaching Intro” iPhone app may as a result find my caches, potentially destroy their hiding place and take any TBs and coins out of the box for their keeping. With the increased mainstream interest in geocaching I am seeing this as an upcoming larger problem.

Some people say “The risk for those things to happen are close to zero”. Not really. I had a cache hidden in a stone wall where an iPhone cacher tore down half the wall to get to the cache, and he never put the stones back in place. I have had trackables suddenly disappear from caches, once by one noob cacher that actually had a login and stated in the log for the cache that he had retrieved my coin. That cacher only logged four caches, and my coin is gone.

I am getting tired of this, and since there is no mechanism for consistently confirming finds or for marking a cache “visible only to cachers with 300 confirmed finds” I am now relying on that one indicator showing a persons interest and dedication for geocaching: A paid membership.

Unfortunately, this approach has one serious flaw, which I am prepared to overlook. Families where one of the parents have a premium account and the spouse and all the children have free accounts will not be able to have the spouse and kids log my caches any more. I can see that this is irritating, but one has to blame Groundspeaks policy for forcing cache owners into doing this. I wish it wasn’t so.

So, as of today, all caches I own that are big enough to put trackables in them will be for Premium Members only. Micros and nanos will still be available to unregistered cachers and those with an unpaid membership.

Borteseier denne gongen altså. Hæ, snakkar vi om fotball? Nei, dette er landskampen i ebok. Der svenskane er åleine på banen medan nordmennene sit i garderoben og sutrer over at bøkene deira ikkje får momsfritak medan dei så langt eg kan forstå går i same fella som musikkbransjen – i frustrasjon over at norspråkleg materiale ikkje er tilgjengeleg blir det konsumert musikk på engelsk¹, lest bøker på engelsk² og dessuten lasta ned ulovleg i stor stil. Folk får vanen at norske ebøker ikkje finnest og går til andre kjelder for å få tilfredsstilt leselysta si. Dette kan umogleg vere

I går såg eg ei bok av Jan Guillou som eg hadde lyst på i hylla på Coop. Pocketbok, og til ein svært overkommeleg pris – “Den indre fiende”³ kom ut i 2007 og går for tida på billegsal. Likevel likar eg ikkje å kjøpe bøker som er laga av daud vegetasjon, for det første har eg nettopp flytta og har bore nok tunge kassar med denslags opp på loftet, for det andre er det så utruleg upraktisk å måtte dra rundt på ein diger klump av ei bok når eg har ein suveren eboklesar i iPhonen min. Så eg droppa det kjøpet, og byrja leite etter “den indre fiende” som ebok.

Noko som ikkje er så lett. Den norske bokbransjen ser ut til å sitte på gjerdet og håpe at politikarane gjer om på vedtaket om at det er moms på ebøker, det einaste som møter meg på bokkilden.no er “Så snart e-bøker lanseres i Norge vil du finne komplett utvalg tilgjengelige norske e-bøker her på bokkilden.no! Foreløpig er dette kun en beta-side, med informasjon om e-bøker”. Svært nyttig. Lydbøker derimot er visstnok fritekne for meirverdiavgift dersom boka har vore utgjeven på papir frå før, så eg kan sjølvsagt vere einig med bokbransjen i at det burde vere fritak for meirverdiavgift òg for ebøker. Men det hjalp meg lite akkurat der og då, eg nektar å kjøpe bøker i anna enn DRM-fritt digital format.

Så kva no? Amazon hadde heller ikkje “Den indre fiende” som ebok. Men kva om eg sjekker dei svenske nettbokhandlane etter originaltittelen..? Å lese svensk er ikkje noko problem, så eg prøvde meg på Adlibris. Og bingo! Der var “Fienden inom oss” som ebok. Og ikkje nok med det, Adlibris har bøkene sine i DRM-fri epub også! Då kan eg lese boka på Macen, Linux-pøsen og viktigast: På iPhonen min med Stanza. Og for ein pris, 45,- svenske kroner inkludert meirverdiavgift. Merkeleg nok stoppar ikkje momsen svenskane frå å selje ebøker slik det gjer i Noreg.

Uansett, svanskane vann landskapen etter å ha scora desse poenga:

1. Dei tilbyr faktisk ebøker på morsmålet deira.
2. Prisen på ikkje heilt nye bøker er heilt overkomeleg.
3. Dei sel bøkene i DRM-fritt format (rett nok med vatnmerke, men det er OK)

Eirik Newth har nok også meir enn eitt poeng når han skriv at “Dette handler om økonomi og forretningsstrategi” på bloggen hans – må innrømme at sett i lys av at svenskane klarer selge svenske ebøker med moms så ser det veldig ut som om den norske bokbransjen berre brukar mangelen på momsfritak som eit påskót for å kunne halde fram den gamle forretningsmodellen sin. For norsk litteratur si skuld håpar eg dei ombestemmer seg snart.

1. spotify [↩]
2. ebøker frå Amazon [↩]
3. Originaltittel: Fienden inom oss [↩]

…kan vere så mangt. Som regel er det lite å skryte av, men i enkelte tilfeller kan det vere riktig så bra. Som for eksmpel i fjor sommar då vi køyre sørover østerdalen og stoppa på ØsterdalenHotell på Hovdmoen rett ved Rena. Dei hadde ein god buffét, ein leikekrok og greie priser. Vi kosa oss fælt med vesla før vi køyrde vidare. Så i år skulle vi gjenta suksessen. Kona gleda seg heile vegen nedover, og vi kunne ikkje komme fort nok fram. Men til slutt: Hovdmoen. Fulle av forventning og med tomme magar gjekk vi inn for å bli møtt av eit fantastisk…. gatekjøkken??!? wtf.

Vi tykte det var lite bilar utafor til å vere midt i fellesferien, men med ein meny som består av hamburgertallerken, pommes frites, slapp karamellpudding og den evinnelege løv”biffen” var kanskje ikkje det så rart. Vi klarte likevel å overtale oss sjølve til å ete der sidan vi var så sultne etter seks timar køyring, noko vi egentleg angrar på no. Sjølv om dei hadde elgfrikadeller som i seg sjølv var heilt greie klarte dei å øydeleggje måltidet med overkokte grønsaker. Pølsa og chipsen dei hadde til barnemeny rann av feitt så vesla fekk dele litt på elgfrikadellene. Etter middagen kosa vi oss fælt med sur kaffe og skitne leiker i leikekroken. Herleg. Det begynte å regne då vi skulle ut i bilen igjen.

Etter gode opplevingar på Espa og Kløfta – begge eigd av Marché – byrjar vi å lure på om det verkeleg er overtaking av utlendingar som skal til for at ein sulten reisande skal kunne få kjøpt seg eit bra mål mat her til lands. Kva meiner DU – finnest det gode norsk-eigde vegkroer her til lands?

Yesterday at 23:00 I discovered that the cache “The middle of somewhere” was published at 16:16, and that noone had found it, or at least had not posted any FTF (First To Find) logs on geocaching.com. This is a mystery cache, and I had to recall my old geometry skillz from school to be able to calculate the coordinates. Then I downloaded a free GPS waypoint finder program for my iPhone, plotted the coordinates in and went to bed.

This morning the first thing I did was check my mail to see if there had been any finders of this cache. It was nothing there, but I was a bit worried that one of the other regular FTF hunters I know had found it but not logged it on the website so that other FTF hunters would come rushing to the scene just to be disappointed by finding a not-so-much pristine log sheet in the container. A despicable practice, that.

However, after dropping the kid off to kindergarten and the wife off to work I went down to see if I got my calculations right. And after some detours – the iPhone GPS isn’t all that.. – I had to use the hint to start bruteforcing possible cache locations. And I found it! And it was an FTF! There was much rejoicing, and then I went to work

Wondering about the picture? Well, little Halden seems to be a dangerous town, that’s a bullet hole in a sign near the cache!

Eg har nettopp landa ein ny jobb, og Fruen og meg ville gjerne feire dette med ein betre middag. Vanlegvis lyt ein dra utabygdes for dette her i Halden, men tilfeldigvis sjekka vi hannestadgaarden.no før vi bestemte oss for tid og stad. Restauranten på Hannestadgården har forsåvidt hatt eit godt rykte, men den har eksistert som bestillingsrestaurant slik at det ikkje berre hadde vore å droppe innom. Men frå og med 2. mars kjem dei til å ha ope kvar fredag og laurdag for kvensomhelst. Og sidan eg er ein slik ein passa det godt å gå dit.

Etter å ha sjekka menyen, som diverre var i word-format, på nettet bestemte vi oss for å gå for ein tre-retters. Prisane pr. rett var nemleg slett ikkje fryktelige. Middagen for begge kom på 852,- inkludert tre retter, øl, vin, brus og kaffe. Slett ikkje dårleg, når ein tek med i berekninga at dei ikkje dreit seg ut med servicen på eitt einaste punkt. Alt var nøyaktig slik vi bad om, til og med kjøttet til Fruen var passe kremert. Kelneren var høflig, venleg og med korrekt timing av rettane. Vi gav 11.5% tips, for det var det verdt.

Forretten var for Fruens del ein Chili- og kvitlauksmarinert scampi med soya- og ingefærsaus. Sjølv gjekk eg for parmaskinke med artisjokkhjarte og salat vinagrette med parmesanost til. Vi anbefaler vel begge at ein går for scampien dersom ein har valet, den var verkeleg veldig god. Min forrett var ok, men litt blass.

Hovudtyngda i måltidet låg i grilla oksefilet med raudvinssaus med sauterte grønsaker og gratinerte poteter. Sausen var veldig tung og fin. Kjøttet falleferdig mørt, og grønsakene hadde smak. Potetene var litt tørre, men godkjente. Til maten valde vi ein liten karaffel husets raude, som var ei heilt grei pappvin eller liknande – det var det einaste dei hadde i lite volum, eg orka ikkje meir fyll etter akevittaften i Oslo kvelden før.

Desserten deira hadde allerie fått skryt frå folk som hadde vore der før, så eg gjekk for favorittdesserten min, Créme Brulée – noko eg slett ikkje angrar på. Kona valde ein komposisjon av bringebær og vaniljeis og var minst like godt nøgd med denne som det eg var med min. Særs godt!

Alt i alt ein vellukka kveld, og vi kjem garantert til å dra ned dit ved eit seinare høve og!