No er det ei ny sak i media om ein arbeidsgjevar som har lest eposten til ein tilsett og fått bot for det. Eg blir like overraska kvar gong desse sakene kjem opp. Som ordinær arbeidstakar sjølv har eg problemer med å forstå kvifor det skal vere ulovleg for arbeidsgjevar å lese dei tilsette sin arbeidsepost så lenge epost er eit så vitalt arbeidsverkty som det er. Det aller meste av min kommunikasjon på jobb går i alle fall på mail, og dersom eg skulle bli sjuk skjer det fort at saker stopper opp, og då er det veldig praktisk at kollegene mine kan gå inn og sjekke i epostarkivet mitt kva status er og kva som har skjedd eller har blitt avtalt. Eg har sjølv åpna opp for at sjefen min og dei av kollegene som driv med dei same tinga som meg og difor har bruk for å kunne finne oppdatert informasjon om det eg driv med får lov til å lese eposten min.
Eit av argumenta for å nekte arbeidsgjevar å lese epost er at det er “personlig epost”. Vel. Dersom ein vil ha personleg epost der ein er heilt sikker på at sjefen ikkje les eposten din hverken lovlig eller ulovlig så skaffer du deg ei epostadresse UTANFOR jobben sitt epostsystem – hos gmail eller liknande. Så kan ein bruke denne adressa til å utveksle sladder om sjefen og nakenbileta frå siste sydenferie. Heller enn å forby sjefen tilgang til den tilsette sin epost burde dei påby arbeidsgjevar å gje den tilsette assistanse til å komme i gang med ei gratis epost-teneste for personlige ting og så gjere det klart at jobb-eposten kan bli lest nårsomhelst av kvensomhelst.
Eg trur at med litt sterkare fokus på at jobb-mailen din faktisk ikkje er din personlige epost så vil vi unngå så mange problemer rundt dette. Det er lov å håpe..
…kan vere så mangt. Som regel er det lite å skryte av, men i enkelte tilfeller kan det vere riktig så bra. Som for eksmpel i fjor sommar då vi køyre sørover østerdalen og stoppa på ØsterdalenHotell på Hovdmoen rett ved Rena. Dei hadde ein god buffét, ein leikekrok og greie priser. Vi kosa oss fælt med vesla før vi køyrde vidare. Så i år skulle vi gjenta suksessen. Kona gleda seg heile vegen nedover, og vi kunne ikkje komme fort nok fram. Men til slutt: Hovdmoen. Fulle av forventning og med tomme magar gjekk vi inn for å bli møtt av eit fantastisk…. gatekjøkken??!? wtf.
Vi tykte det var lite bilar utafor til å vere midt i fellesferien, men med ein meny som består av hamburgertallerken, pommes frites, slapp karamellpudding og den evinnelege løv”biffen” var kanskje ikkje det så rart. Vi klarte likevel å overtale oss sjølve til å ete der sidan vi var så sultne etter seks timar køyring, noko vi egentleg angrar på no. Sjølv om dei hadde elgfrikadeller som i seg sjølv var heilt greie klarte dei å øydeleggje måltidet med overkokte grønsaker. Pølsa og chipsen dei hadde til barnemeny rann av feitt så vesla fekk dele litt på elgfrikadellene. Etter middagen kosa vi oss fælt med sur kaffe og skitne leiker i leikekroken. Herleg. Det begynte å regne då vi skulle ut i bilen igjen.
Etter gode opplevingar på Espa og Kløfta – begge eigd av Marché – byrjar vi å lure på om det verkeleg er overtaking av utlendingar som skal til for at ein sulten reisande skal kunne få kjøpt seg eit bra mål mat her til lands. Kva meiner DU – finnest det gode norsk-eigde vegkroer her til lands?
“Lille” pusen på 6 år blir aldri for gammal til å herje litt med eit snøre



Two days ago I picked up a brand new MacBook Pro 15-inch with a Intel core i7 CPU from my local hardware pusher. I have to admit it’s a DAMN fast machine, especially after fitting it with a Corsair SSD disk. However, it has one major grievance in my opinion – the button-less multitouch trackpad. My old 2007 model MBP has a physical button located below the trackpad, and I have gotten accustomed to resting my right hand thumb there when using the trackpad.
The new multitouch trackpad does not come with a physical button, but it can detect “idle” fingers on the trackpad so when resting my thumb I can still use the trackpad as if the thumb was not in contact with the pad. Most of the time. If I am to move my thumb only the slightest – which I typically do when I try to tap-to-click with my index finger – it will start interpreting my movements as multitouch gestures and very diffrent things than I intended will start to happen. Most annoying.
After searching for a software solution to disable the lover one third of the trackpad I got pissed of and typed “I hate the macbook multitouch trackpad” and guess what, I am not the only one. First hit in the result list is Kustaa Nyholms site over at sparetimelabs.com, which on his Multitouch page explains why he hates the trackpad and what he did to fool it into behaving properly. I have to admit, It’s a sexy solution
Now my thumb rests nicely on a piece of former DVD case, and my erranous click rate has gone down to zero. It even looks good, although I will try to get some thinner double sided tape and do a better job with my scissors to get it perfect. Thanks Kusti!
EDIT: Oh well, I had to give up the DIY button, after some time it started misbehaving again. Could be that the double sided tape wasn’t really useful for this particular application..

Yesterday at 23:00 I discovered that the cache “The middle of somewhere” was published at 16:16, and that noone had found it, or at least had not posted any FTF (First To Find) logs on geocaching.com. This is a mystery cache, and I had to recall my old geometry skillz from school to be able to calculate the coordinates. Then I downloaded a free GPS waypoint finder program for my iPhone, plotted the coordinates in and went to bed.
This morning the first thing I did was check my mail to see if there had been any finders of this cache. It was nothing there, but I was a bit worried that one of the other regular FTF hunters I know had found it but not logged it on the website so that other FTF hunters would come rushing to the scene just to be disappointed by finding a not-so-much pristine log sheet in the container. A despicable practice, that.
However, after dropping the kid off to kindergarten and the wife off to work I went down to see if I got my calculations right. And after some detours – the iPhone GPS isn’t all that.. – I had to use the hint to start bruteforcing possible cache locations. And I found it! And it was an FTF! There was much rejoicing, and then I went to work
Wondering about the picture? Well, little Halden seems to be a dangerous town, that’s a bullet hole in a sign near the cache!