I have been a redditor for 4 years. I even donated money to reddit when they asked politely for it, and got Reddit Gold as thanks. Yesterday, I asked to have my donation refunded and I am now preparing to leave.
Why?
The reddit admins are supporting drug use. Condé Nast, who owns reddit.com, has given orders that they do not want to benefit financially from ads for sites supporting Prop19 as they probably do not want to be thought of as pro-drugs. The reddit admins then proceeds to go public with this and then circumvent the pro-prop19 ad ban by running the same ads for free – “Since we’re not allowed to benefit financially, reddit is now running the ads for free.”
Other things like this artwork displaying the Reddit Alien holding a bag of weed on their blog, and the subreddit /r/trees just makes me very disappointed. I have been using and endorsing a drug lover site for 4 years without knowing it.
Actually, I got that refund for the $15 I donated, so after posting this I’m leaving reddit for good. Not that I really care what happens to Reddit now, but if I were Condé Nast I would try to get return of investment by selling reddit.com. Firing all the employees of reddit and shutting the whole thing down would probably be the right thing to do, but selling it off is also sufficiently making the statement “we do not support drug use”.
Goodbye Reddit.
Borteseier denne gongen altså. Hæ, snakkar vi om fotball? Nei, dette er landskampen i ebok. Der svenskane er åleine på banen medan nordmennene sit i garderoben og sutrer over at bøkene deira ikkje får momsfritak medan dei så langt eg kan forstå går i same fella som musikkbransjen – i frustrasjon over at norspråkleg materiale ikkje er tilgjengeleg blir det konsumert musikk på engelsk, lest bøker på engelsk og dessuten lasta ned ulovleg i stor stil. Folk får vanen at norske ebøker ikkje finnest og går til andre kjelder for å få tilfredsstilt leselysta si. Dette kan umogleg vere
I går såg eg ei bok av Jan Guillou som eg hadde lyst på i hylla på Coop. Pocketbok, og til ein svært overkommeleg pris – “Den indre fiende” kom ut i 2007 og går for tida på billegsal. Likevel likar eg ikkje å kjøpe bøker som er laga av daud vegetasjon, for det første har eg nettopp flytta og har bore nok tunge kassar med denslags opp på loftet, for det andre er det så utruleg upraktisk å måtte dra rundt på ein diger klump av ei bok når eg har ein suveren eboklesar i iPhonen min. Så eg droppa det kjøpet, og byrja leite etter “den indre fiende” som ebok.
Noko som ikkje er så lett. Den norske bokbransjen ser ut til å sitte på gjerdet og håpe at politikarane gjer om på vedtaket om at det er moms på ebøker, det einaste som møter meg på bokkilden.no er “Så snart e-bøker lanseres i Norge vil du finne komplett utvalg tilgjengelige norske e-bøker her på bokkilden.no! Foreløpig er dette kun en beta-side, med informasjon om e-bøker”. Svært nyttig. Lydbøker derimot er visstnok fritekne for meirverdiavgift dersom boka har vore utgjeven på papir frå før, så eg kan sjølvsagt vere einig med bokbransjen i at det burde vere fritak for meirverdiavgift òg for ebøker. Men det hjalp meg lite akkurat der og då, eg nektar å kjøpe bøker i anna enn DRM-fritt digital format.
Så kva no? Amazon hadde heller ikkje “Den indre fiende” som ebok. Men kva om eg sjekker dei svenske nettbokhandlane etter originaltittelen..? Å lese svensk er ikkje noko problem, så eg prøvde meg på Adlibris. Og bingo! Der var “Fienden inom oss” som ebok. Og ikkje nok med det, Adlibris har bøkene sine i DRM-fri epub også! Då kan eg lese boka på Macen, Linux-pøsen og viktigast: På iPhonen min med Stanza. Og for ein pris, 45,- svenske kroner inkludert meirverdiavgift. Merkeleg nok stoppar ikkje momsen svenskane frå å selje ebøker slik det gjer i Noreg.
Uansett, svanskane vann landskapen etter å ha scora desse poenga:
- Dei tilbyr faktisk ebøker på morsmålet deira.
- Prisen på ikkje heilt nye bøker er heilt overkomeleg.
- Dei sel bøkene i DRM-fritt format (rett nok med vatnmerke, men det er OK)
Eirik Newth har nok også meir enn eitt poeng når han skriv at “Dette handler om økonomi og forretningsstrategi” på bloggen hans – må innrømme at sett i lys av at svenskane klarer selge svenske ebøker med moms så ser det veldig ut som om den norske bokbransjen berre brukar mangelen på momsfritak som eit påskót for å kunne halde fram den gamle forretningsmodellen sin. For norsk litteratur si skuld håpar eg dei ombestemmer seg snart.
No er det ei ny sak i media om ein arbeidsgjevar som har lest eposten til ein tilsett og fått bot for det. Eg blir like overraska kvar gong desse sakene kjem opp. Som ordinær arbeidstakar sjølv har eg problemer med å forstå kvifor det skal vere ulovleg for arbeidsgjevar å lese dei tilsette sin arbeidsepost så lenge epost er eit så vitalt arbeidsverkty som det er. Det aller meste av min kommunikasjon på jobb går i alle fall på mail, og dersom eg skulle bli sjuk skjer det fort at saker stopper opp, og då er det veldig praktisk at kollegene mine kan gå inn og sjekke i epostarkivet mitt kva status er og kva som har skjedd eller har blitt avtalt. Eg har sjølv åpna opp for at sjefen min og dei av kollegene som driv med dei same tinga som meg og difor har bruk for å kunne finne oppdatert informasjon om det eg driv med får lov til å lese eposten min.
Eit av argumenta for å nekte arbeidsgjevar å lese epost er at det er “personlig epost”. Vel. Dersom ein vil ha personleg epost der ein er heilt sikker på at sjefen ikkje les eposten din hverken lovlig eller ulovlig så skaffer du deg ei epostadresse UTANFOR jobben sitt epostsystem – hos gmail eller liknande. Så kan ein bruke denne adressa til å utveksle sladder om sjefen og nakenbileta frå siste sydenferie. Heller enn å forby sjefen tilgang til den tilsette sin epost burde dei påby arbeidsgjevar å gje den tilsette assistanse til å komme i gang med ei gratis epost-teneste for personlige ting og så gjere det klart at jobb-eposten kan bli lest nårsomhelst av kvensomhelst.
Eg trur at med litt sterkare fokus på at jobb-mailen din faktisk ikkje er din personlige epost så vil vi unngå så mange problemer rundt dette. Det er lov å håpe.. 
…kan vere så mangt. Som regel er det lite å skryte av, men i enkelte tilfeller kan det vere riktig så bra. Som for eksmpel i fjor sommar då vi køyre sørover østerdalen og stoppa på ØsterdalenHotell på Hovdmoen rett ved Rena. Dei hadde ein god buffét, ein leikekrok og greie priser. Vi kosa oss fælt med vesla før vi køyrde vidare. Så i år skulle vi gjenta suksessen. Kona gleda seg heile vegen nedover, og vi kunne ikkje komme fort nok fram. Men til slutt: Hovdmoen. Fulle av forventning og med tomme magar gjekk vi inn for å bli møtt av eit fantastisk…. gatekjøkken??!? wtf.
Vi tykte det var lite bilar utafor til å vere midt i fellesferien, men med ein meny som består av hamburgertallerken, pommes frites, slapp karamellpudding og den evinnelege løv”biffen” var kanskje ikkje det så rart. Vi klarte likevel å overtale oss sjølve til å ete der sidan vi var så sultne etter seks timar køyring, noko vi egentleg angrar på no. Sjølv om dei hadde elgfrikadeller som i seg sjølv var heilt greie klarte dei å øydeleggje måltidet med overkokte grønsaker. Pølsa og chipsen dei hadde til barnemeny rann av feitt så vesla fekk dele litt på elgfrikadellene. Etter middagen kosa vi oss fælt med sur kaffe og skitne leiker i leikekroken. Herleg. Det begynte å regne då vi skulle ut i bilen igjen.
Etter gode opplevingar på Espa og Kløfta – begge eigd av Marché – byrjar vi å lure på om det verkeleg er overtaking av utlendingar som skal til for at ein sulten reisande skal kunne få kjøpt seg eit bra mål mat her til lands. Kva meiner DU – finnest det gode norsk-eigde vegkroer her til lands?
“Lille” pusen på 6 år blir aldri for gammal til å herje litt med eit snøre
